Årets første seier! Med bare fire ombord var det et noe redusert team LnX som stilte til start i dag. Vi fikk en elendig start, men da vi endelig kom oss over linjen skjøt vi fart og seilte regelrett forbi alle. Plutselig fant vi oss selv først i feltet. Desverre måtte vi konstantere at det hele var midlertidig. Båtene bak oss slo seg ut i fjorden, åpenbart etter å ha sett noe vi ikke så, nemlig at det kom vind. Vi fortsatte inn i stillen og ble med ett klar over at vi seilte inn i et vindhull. Så suste nærmest hele feltet forbi. Vi lå 60 meter lenger nede, uten vind og i 1 lusen knop... Stemningen sank og vi forsøkte så godt vi kunne å komme oss opp i vindbeltet. Det tok sin tid, det føltes i hvertfall som en evighet! Da vi endelig ble innhentet av vinden skjøt vi imidlertid fart igjen, og vi bestemte oss for at her var ikke siste ord sagt!
Vi rundet toppmerket godt etter våre konkurrenter, men med fokus og god motivasjon. Båt etter båt ble plukket og forbiseilt oppover mot Rotøyene. Vi heiste spinnaker og fikk et godt leg opp mot bunnmerket ved Askøy. Vi rundet like forran Obelix (X-37) og seilte deretter - via porten - en så rett linje som mulig mot toppmerket sør i fjorden. Da vi nærmet oss og Flyfisk II (First 40.7), Ocean Spirit (Farr 30) og Silius kom mot oss i tur og orden var det klart at vi hadde seilt dem inn noe, men vi syntes likevel det så ut som om det var langt fram. Etter runding var skipper rådsnar og beordret spinnaker. Vi satt seil, det gjorde alle andre også, og i godt driv seilte vi for alvor mot årets første seier.
Er det noe denne seilasen viste er det viktigheten av å holde motet oppe selv om man blir forbiseilt. Først i starten, så etter å ha seilt oss inn i stillen. Men vi slo tilbake! Fra sludd i byn, via haglbyger over sotrabroen, skinner alltid solen i Hjeltefjorden! Glimrende, rett og slett glimrende.
Årets første seier! Med bare fire ombord var det et noe redusert team LnX som stilte til start i dag. Vi fikk en elendig start, men da vi endelig kom oss over linjen skjøt vi fart og seilte regelrett forbi alle. Plutselig fant vi oss selv først i feltet. Desverre måtte vi konstantere at det hele var midlertidig. Båtene bak oss slo seg ut i fjorden, åpenbart etter å ha sett noe vi ikke så, nemlig at det kom vind. Vi fortsatte inn i stillen og ble med ett klar over at vi seilte inn i et vindhull. Så suste nærmest hele feltet forbi. Vi lå 60 meter lenger nede, uten vind og i 1 lusen knop... Stemningen sank og vi forsøkte så godt vi kunne å komme oss opp i vindbeltet. Det tok sin tid, det føltes i hvertfall som en evighet! Da vi endelig ble innhentet av vinden skjøt vi imidlertid fart igjen, og vi bestemte oss for at her var ikke siste ord sagt!
Vi rundet toppmerket godt etter våre konkurrenter, men med fokus og god motivasjon. Båt etter båt ble plukket og forbiseilt oppover mot Rotøyene. Vi heiste spinnaker og fikk et godt leg opp mot bunnmerket ved Askøy. Vi rundet like forran Obelix (X-37) og seilte deretter - via porten - en så rett linje som mulig mot toppmerket sør i fjorden. Da vi nærmet oss og Flyfisk II (First 40.7), Ocean Spirit (Farr 30) og Silius kom mot oss i tur og orden var det klart at vi hadde seilt dem inn noe, men vi syntes likevel det så ut som om det var langt fram. Etter runding var skipper rådsnar og beordret spinnaker. Vi satt seil, det gjorde alle andre også, og i godt driv seilte vi for alvor mot årets første seier.
Er det noe denne seilasen viste er det viktigheten av å holde motet oppe selv om man blir forbiseilt. Først i starten, så etter å ha seilt oss inn i stillen. Men vi slo tilbake! Fra sludd i byn, via haglbyger over sotrabroen, skinner alltid solen i Hjeltefjorden! Glimrende, rett og slett glimrende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar